Nariz de Diablo

I helga var vi i Rio Bamba. Det er en mellomstor og mellomkoselig by her i landet, midt mellom Canar og Qito. Vi kom paa loerdagen, leide et krypinn og koste oss paa resutrant og i gatene. Dagen etter stod vi opp lenge foer griseotta, og karret oss ombord paa et tog. Toget gaar tre ganger i uka fra Rio Bamba og til (hopp over neste ord alle under 16 aar...) Nariz de Diablo (djevelens nese). Og navnet er typisk ecuadorsk. Naar det er noe i naturen ecuadorianerne synes er litt stygt og skremmende, ja saa kaller de det ett eller annet med djevel. Djevelens nese eller rygg eller hva det naa enn likner mest paa. Det viser seg imidlertid bestandig at disse stedene har faatt navnene sine uten grunn. Det er sjelden noe som helst ved disse plassene som minner om et slikt vesen, heller ikke denne gangen. Da vi kom frem stod jeg bare aa spurte: "ER DET DER??", mens jeg pekte ned det vi i Norge ville kalt en skrent... Jepp, og det var det. Ikke skjoenner jeg hvorfor turister fra alle verdens hjoerner valfarter hit for aa se paa en miniatryutgave av Trollstigen. Men det kan jo tenkes at folk som ikke er vokst opp paa sunnmoere kan bli imponert? Hva vet jeg?

Det var imidlertid litt action underveis. En del store steiner hadde loesnet over, og rast ned over skinnene. Vi stod og ventet i knalldeilig vaer en times tid, foer en skuffe dukket opp! Og det gikk bare firefem minutter foer sporet var ryddet og vi tuffet videre...