Livet vaart i Cañar

Etter karnevalet dro vi tilbake til Canar og her har vi vært siden. Dette blir basen vår de neste månedene, og vi har allerede rukket å bli glade i vårt nye hjem!
Canar er en gammel indianerlandsby som ligger like ved det ikke ukjente Ingapirka, en eldgammel indianerborg for ingaene, og et yndet reisemål for turister. Selv om Canar er en gammel indianerlandsby bor det nå vel så mange mestisere som indianere her. Videre ligger bygda på 3400 meter, og lufta er tynn, så her har vi virkelig muligheter for å bygge oss opp til skisesongen, nå som høydehus står på dopinglista. Jeg skal hilse å si at det er slitsomt å legge ut på joggetur her!

I utkanten Canar er det en fødselsklinikk for indianere som ble startet av nordmenn, men som nå er overtatt av ecuadorianerne. Inne på samme område bor Ragnfrid og jeg vegg i vegg, akkurat som de to vennene i To gode naboer. Vi har det knallkoselig! Vi har egen stue, kjøkken og bad, og stua ligner en hvilken som helst hytte i fjellheimen i Norge! Med peis og greier, så hvis dere leser dette Lars (Monsen) eller Børge, så ta turen da vel!

Ragnfrid er allerede i full gang med å ta i mot unger. Hun har vært på to fødsler denne uka, setter vaksiner og tar ellers imot og registrerer pasientene som kommer. Jeg synes hun er tøff, for det er ikke bare bare å registrere folk som har vanskelige navn og som ikke kan skrive.

Jeg har startet gjerningen min som engelsklærer for de fire øverste trinnene på en av skolene her. De kan så og si ingenting engelsk, og sliter i tillegg med disiplinproblemer. Svært mange av de har foreldre som har emigrert til USA, og det må nok ta mye av skylden for dette. For det er ikke alltid så mye kjærlighet og oppfølging å hente hos en gammel tante eller en venn av familien (Det vet alle som har sett tre nøtter til askepott)... Men ungene er virkelig flotte og mange også svært kontaktsøkende. Så det er lett å føle seg inkludert og viktig der.

På kveldene koser vi oss i stua med en kopp honningte (Hva sier du Karianne?) eller nypresset juice. Det bugner over av fantastiske frukter i dette landet, og de er til salgs for en slikk og ingenting. Det blir også tid til yatzy (Her skulle dere vært Audhild, Ingrid og Øyvind), til en kaffe og deilig norsk melkesjokolade (TUUUUSEN takk Jorunn og Marie for tidenes beste avskjedsgave!). og ellers går det mye i spansklesning og annen lesning (les: gynekologi, da det kun finnes bøker innen dette emnet her...). Ellers er vi så privilegerte at tidligere misjonærer har satt igjen både en kassettspiller og kassetter fra deres egen barn- og ungdom her. Så her skal vi holde oss unge! Lenge leve New Kids On The Block og Marit og Irene!