Karneval er liksom julaften og bursdag og nasjonaldag på samme tid her nede. Alle er klin kokos og det virker liksom som om det er helt greit å ikke ha hemninger disse tre dagene. Vi fant det derfor best å dra fra Cuenca til Ambato og Banos, for om mulig å slippe litt billigere unna det vannreservoaret som venter på alle hvite i dette landet disse dagene. I Ambato og Banos kaster de nemlig ikke vann på hverandre, men blomster. (Trodde vi). Vannkrig vil være et altfor mild ord. Disse dagene kan best sammenliknes med onkel Alvs måte å utøve vannkrig på: Stå oppe på den tørre og sikre verandaen sin og tømme en stor balje med vann likeglad rett ned i hodet på ei forsvarsløs fem års gammel jente som uvitende har forvillet seg inn på onkels slagmark! Rått parti med andre ord. Men av bloggen skjønner dere at vi forsatt er her med livet i behold.
Når det er karneval stopper hele samfunnet her nede opp. Alle har fri, og alle drar på ferie. Banos er et populært resiemål for ecuadorianerne, og det var vel egentlig ikke så rart at alle hostal og hotell i byen var fulle. Heldigvis forbarmet en snill hostaleier seg over oss, slik at vi fikk bo hjemme hos han en fire fem netter! Og nesten helt gratis att på til!
Første dagen melde vi oss på rafting. Og gjett om det var sykt moro da! Kjempegøy. Det må alle prøve. Dagen etter leide vi to sykler og syklet to mil avsted og tilbake. Vi fikk sett flotte fosser og nydelig natur. Vi hadde også tenkt å bade i et av bassenga der, men på grunn av alle folkene fant vi det uaktuelt. Folk stod rett og slett opp og ned tett i tett inntil hverandre i bassengene bortover. Et helt sykt syn. Det var jo omtrent ikke vann igjen i bassenga!
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment