Ragnfrids arbeid i Cañar

Litt om arbeidslivet mitt i Cañar
Jeg befinner meg store deler av tiden paa klinikken. 4 dager i uka proever jeg saa godt jeg kan aa bidra med den hjelpen jeg kan utrette. Arbeidsmengden forandrer seg fra dag til dag. Men hver tirsdag er satt av til vaksinasjon av babyer. Da er det ofte koe i skranken. Nysgjerrige indianere og skrikende unger. Her i Ecuador er vaksinasjonsprogrammet ganske saa annerledes enn i Norge. Eks: BSG sproeyta faar man med engang en er blitt foedt.
Man skal registrere hver baby og hver pasienten som kommer til klinikken og da skal jeg fortelle dere at det kan vaere ganske saa vrient aa forstaa disse navnene. Alle har to etternavn og to fornavn. Stedsnavnene her er enda vanskeligere aa forstaa. Det hjelper ikke akkurat at de fleste snakker indianerspraaket Kitchwa. Noen eksempler er: Hiuaiarapungo, Honorate Vasques, Chorocopte, Chontamarca, Chuichun osv...

Men til tross for vanskelige navn, saa foeler jeg at jeg har kommet godt inn i rutinene her paa klinikken. Jeg er ikke en kloepper paa spansk enda, men det kommer seg jo. Jeg tar imot pasienter som kommer til legekontroll, jeg tar blodtrykk og puls, temp, vekt, hoeyde og registrerer dem i journalsystemet. Alt foregaar med penn og papirJ
Ellers saa hjelper jeg jo til med aa brette ”sterile” kompresserJ, og rulle bomullsdotter. Dette foregaar med engang det er litt doetid.

Naar det gjelder foedsler saa er det en stor opplevelse aa faa vaere med paa dette! Har ikke faatt med meg saa veldig mange, fordi det skjer jo paa alle doegnets tider ogsaa i helgerJ Men rutinene er nok ganske saa annerledes enn i Norge og foedslene skjer bare paa den naturlige maaten her. Hvis det oppstaar komplikasjoner kjoeres pasienten saa raskt som mulig til sentrum til et sykehus hvor man bl.a kan faa tatt keisersnitt. Det er stor mangel paa utstyr og hygiene, men utrolig nok saa gaar det som oftest bra! De gravide indianerjentene er gjerne bare 15 aar, naar de faar sitt foerste barn. Og det er ofte at barnefaren har forlatt landet, enten reist til USA eller Spania for aa soeke lykken og faa tjent seg opp litt penger. Det er utrolig trist!
Jeg har flere ganger veid, maalt, badet og kledd babyer etter foedseler. De er utrolig skjoenne! Som dere kanskje vet saa reives barnet. Pakkes inn i masse toeybiter, som man til slutt surrer et baand rundt! Og deretter gis det til moren som en gave, godt pakket inn og med et ekstra pledd over ansiktet.