Oppdrag: Infiltrer til tangos alfa base Cuenca, knekk tangos koder, og trekk dernest opp til tangos bravo base Cañar. Gi tango opplæring i de alliertes koder, før sivil exfil som avledningsmanøver gjennomføres. Meld straks ifra via blog når oppdraget er fullført. Eliminer dernest samtlige spor for kontakt.....
Kommentar: Oppdraget er fullført på alle punkt.
Wednesday, June 13, 2007
Wednesday, May 30, 2007
Endelig kom de frem, mine to kjaere! Etter en evig lang tur moette vi dem i guayachil og feiret 17.mai paa casa de allianca. Moro aa vaere sa mange norske samlet paa en plass, god stemning og selvfoelgelig god mat! Men guayachil er ikke plassen for bygdefolk:) Saa allerede neste dag tok vi turen til vaart kjaere cañar! Hoeyden merkes naar man stiger fra 0 til 3000moh paa 4 timer. Og dette fikk virkelig mine foreldre oppleve, men allerede neste dag var de klar for aa utforske stedet. Vi tok turen til den kjente borgen ingapirca. Vi var kjempe heldige med vaeret og fikk derfor nyte det idylliske landskapet!
De neste dagene brukte vi til aa besoeke markeder, skolen, klinikken og til slutt fikk vi oss en tur til marsvin mannen Reynaldo. Litt forskjellig mening om smaken, men virkelig en opplevelse aa komme inn i et ordentlig jordhus og se hvordan de fleste lever her. Det er rett og slett en annen verden for oss!
Turen gikk videre til kulturbyen cuenca og her er det litt mer europeiske forhold. Her kan man spise paa restaurant uten aa vaere bekymret:) Joel kom ogsaa og han var en ypperlig guide!
Siste del av turen tilbringte vi ved kysten, salinas! Sola titta ikke akkurat saa mye frem, men vannet var herlig og luft temperaturen helt perfekt for oss!
Alt i alt en super tur!!!
De neste dagene brukte vi til aa besoeke markeder, skolen, klinikken og til slutt fikk vi oss en tur til marsvin mannen Reynaldo. Litt forskjellig mening om smaken, men virkelig en opplevelse aa komme inn i et ordentlig jordhus og se hvordan de fleste lever her. Det er rett og slett en annen verden for oss!
Turen gikk videre til kulturbyen cuenca og her er det litt mer europeiske forhold. Her kan man spise paa restaurant uten aa vaere bekymret:) Joel kom ogsaa og han var en ypperlig guide!
Siste del av turen tilbringte vi ved kysten, salinas! Sola titta ikke akkurat saa mye frem, men vannet var herlig og luft temperaturen helt perfekt for oss!
Alt i alt en super tur!!!
Monday, May 14, 2007
Sendero de Inca
Denne helga har vi vært på telttur i Andesfjella! Etter noen hundre meter oppover i buss og taxi, nådde vi 3500 høydemeter og utgangspunktet for turen. Reinaldo, guiden vår og til daglig bibeloversetter, ledet an gjengen på fire. Karin, ei sveitsisk backpacker, fulgte tett på, mens Ragfrid og jeg dannet baktroppen. Og opp bar det. Over småstein, myrer og knauser. Med nydelige fjellformasjoner og grønn utsikt på alle kanter. Det var som å være i hjemme igjen. Skydekket lå over oss og så ut som om det ikke helt visste selv om det skulle gi oss regn eller la det være. Det lot til å la være.
Reinaldo og jeg plukket med oss de få pinnene vi fant langs ruta, i håp om å få gjort opp ild og gjøre bruk av den medbrakte kaffikanna. Da vi stanset for å ha lunsj telte vi tre små pinner hver. Men ved hjelp av litt avispapir fikk vi da fyr og litt bållukt rundt lunsjplassen, selv om det ble for smått til noe kaffikoking (Det å gjøre opp bål på over 4000 meters høyde er faktisk en kunst, for de som ikke har prøvd det. Det er ikke bare vi mennesker som merker det lave oksygentrykket, også bålet gjør det).
Så bar det videre oppover. Ved godt og vel 4500 meters høyde begynte landskapet å flate ut og etter hvert krype nedover. Da klokka nærmet seg seks på kvelden bestemte vi oss for å gjøre holt for natten. Vi slo opp telt, spiste brødskiver med medbrakt Kavli Skinkeost fra mor og far, og krøp inn i soveposene våre. I løpet av et lite kvarter var det fra å være lyst, stummende mørk. Her på ekvatorlinja er man ikke velsignet med en skumringstime eller to. Når det begynner å mørkne må man handle raskt. Utenfor teltet blåste det opp, og det var nok flere som angret på at de ikke hadde en tykkere sovepose med seg (les guiden og Karin). Ragnfrid hadde det derimot lunt og godt i sin, mens jeg svettet ut min. Men noe god nattesøvn ble det likevel ikke på noen av oss. Om det var manglende liggeunderlag eller høyden som gjorde utslaget skal være usagt, det var iallefall en etterlengtet morgen som kom dagen derpå.
Da gryotta kom hadde vi allerede vært oppe flere timer og lagt mesteparten av dagsetappen bak oss. Vi kom fram til en liten landsby. Der fant vi en pick-up, som vi haiket med, sammen med en flokk sauer. Bæ!
Reinaldo og jeg plukket med oss de få pinnene vi fant langs ruta, i håp om å få gjort opp ild og gjøre bruk av den medbrakte kaffikanna. Da vi stanset for å ha lunsj telte vi tre små pinner hver. Men ved hjelp av litt avispapir fikk vi da fyr og litt bållukt rundt lunsjplassen, selv om det ble for smått til noe kaffikoking (Det å gjøre opp bål på over 4000 meters høyde er faktisk en kunst, for de som ikke har prøvd det. Det er ikke bare vi mennesker som merker det lave oksygentrykket, også bålet gjør det).
Så bar det videre oppover. Ved godt og vel 4500 meters høyde begynte landskapet å flate ut og etter hvert krype nedover. Da klokka nærmet seg seks på kvelden bestemte vi oss for å gjøre holt for natten. Vi slo opp telt, spiste brødskiver med medbrakt Kavli Skinkeost fra mor og far, og krøp inn i soveposene våre. I løpet av et lite kvarter var det fra å være lyst, stummende mørk. Her på ekvatorlinja er man ikke velsignet med en skumringstime eller to. Når det begynner å mørkne må man handle raskt. Utenfor teltet blåste det opp, og det var nok flere som angret på at de ikke hadde en tykkere sovepose med seg (les guiden og Karin). Ragnfrid hadde det derimot lunt og godt i sin, mens jeg svettet ut min. Men noe god nattesøvn ble det likevel ikke på noen av oss. Om det var manglende liggeunderlag eller høyden som gjorde utslaget skal være usagt, det var iallefall en etterlengtet morgen som kom dagen derpå.
Da gryotta kom hadde vi allerede vært oppe flere timer og lagt mesteparten av dagsetappen bak oss. Vi kom fram til en liten landsby. Der fant vi en pick-up, som vi haiket med, sammen med en flokk sauer. Bæ!
Tuesday, May 1, 2007
Tur til kysten!
Ja naa har det skjedd! Noe jeg virkelig tror han kommer til aa angre paa senere i sitt liv. Men en tiger tatoo paa brystet! Hva er det med dette landet og tatoveringer??
I helga ble vi invitert med til stranda av vaar kjaere señora Aase. 5 familier + kriss og jeg! Riktig moro var det! Litt av en gjeng! Bare skjekk ut dette bilde av marsboerne!!
Subscribe to:
Posts (Atom)